Klimaet – Vår største redningsaksjon

Vi har alle hørt at fornybar energi, og spesielt sol- / vindkraft, er det som trengs for å klare det grønne skiftet. Ettersom både politikere og flere nyhetsmedier sier dette må det vel være så enkelt? I denne artikkelen skal vi ta en faktasjekk og se hvordan det faktisk henger sammen.

Jordens perspektiv

De fleste vet at det er en sammenheng mellom menneskeskapte CO2-utslipp og jordens temperatur på grunn av drivhuseffekten. CO2 slippes hovedsakelig ut når vi bruker fossil energi, og mengden CO2 i atmosfæren påvirker temperaturen. Jorden bryr seg altså ikke så mye om utslippene “per år”, men det er summen av de historiske utslippene som teller 1https://www.ipcc.ch/sr15/chapter/spm/ A.2.2. om vi for eksempel reduserte utslippene med 30% i dag ville vi fortsatt opplevd høyere temperaturer om 10 år enn i dag. Det er altså for sent for små reduksjoner og det er helt essensielt at vi raskest mulig kommer ned mot null CO2-utslipp per år. Hvis ikke vil jo summen av utslippene fortsette øke. Dette er de fleste enige om, men spørsmålet ligger i hvordan dette skal gjøres.

Dagens løsninger

Det er flere forslag på strategier for å løse dette. En strategi som blant annet Tyskland, Danmark, Australia og California velger er prøve å hente energien sin fra solceller og vindturbiner. En annen strategi er å bruke kjernekraft som Sverige og Frankrike gjorde på 70-tallet. Hvis vi sammenligner de to løsningene er den tydeligste forskjellen at den ene strategien er ny mens den andre strategien først ble prøvd for mange tiår siden. Sol- og vindstrategien krever fremtidig teknologi der kjernekraftstrategien klarer seg med velprøvd teknologi.

Dette viser seg å være den viktigste forskjellen, fordi det betyr utrolig mye for hvor fort man utføre den redningsaksjonen som planeten trenger. For å ta et eksempel: Tenk deg at du sitter i en båt som raskt tar inn vann. Båten har en kraftig og bråkete pumpe som din nabo har god erfaring med og en ny pumpe du sliter med å få gang i. Vil du da bruke den fungerende pumpen til å pumpe ut vannet eller vil du bruke tid på å fikse din egen pumpe som kjører stille og er malt grønn?

Poenget med det banale eksemplet er at vi bør velge blant de teknologiene som vi i dag vet kan gjøre oss uavhengige av fossile brensler. Vi kan ikke gamble og vente på at fremtiden bringer andre løsninger. Innsatsen er for høy for det. Her må vi gå vitenskapelig til verks og basere strategien på harde tall.

De harde tallene

Utbyggingshastighet

Et viktig tall i dette spørsmålet er hvor fort man kan erstatte fossile kilder med grønn elektrisitetsproduksjon. Dette finnes det heldigvis rikelig med statistikk over. Bildet nedenfor er et eksempel og viser hvor mye grønn elektrisitetsproduksjon noen land klarte å tilføre i løpet av sitt beste tiår.

Økning i CO2-fri elektrisitetsproduksjon i løpet av et tiår
Økning i CO2-fri elektrisitetsproduksjon i løpet av ti år 2https://www.bp.com/en/global/corporate/energy-economics/statistical-review-of-world-energy.html

Her kan man se at Tyskland og Danmark klarte å øke årsproduksjonen med i underkant av 2 MWh per innbygger. Dette er utrolig lite når man sammenligner med hva Sverige og Frankrike klarte for 40 år siden. Sveriges strategi var nesten 4 ganger raskere enn Tysklands! 3Det skal nevnes at kjernekraftverk ofte krever lengre planleggingstid enn sol- og vindkraft. Selv om man tar høyde for dette er kjernekraft det klart raskeste alternativet. Et annet poeng er at det blir vanskeligere å øke energiproduksjonen fra sol- og vindkraft jo flere sol- og vindkraftverk man har. Det vil si at man kan forvente at land som Tyskland og Danmark vil få en tregere produksjonsøkning fremover. Forklaring her.

Pris

Et annet viktig tall er prisen på de forskjellige energiformene som sier noe om hvor mye ressurser de krever og derfor hvor stor en utbygging kan bli. Tall fra EUs statistikkontor Eurostat viser at tyskerne og danskene betalte 50 % – 80 % mer for strømmen enn franskmennene og svenskene 4https://ec.europa.eu/eurostat/statistics-explained/index.php/Electricity_price_statistics. Land med mange vindmøller har altså mye dyrere elektrisitet enn land med kjernekraft. Forklaringen er ganske teknisk og blir gjennomgått i denne artikkelen.

Faktiske utslipp

Selv om utbyggingshastighet og pris er viktige tall så er de ikke like viktige som de faktiske utslippene. Fakta om utslipp får vi fra nettstedet electricitymap som viser de nåværende CO2-utslippene for ulike lands elektrisitetsproduksjon. GIFen nedenfor viser utslippene for blant annet Sverige, Frankrike, Danmark og Tyskland i løpet av et halvår. De blå stjernene markerer medianverdien.

Bilde hentet med tillatelse fra 5https://medium.com/generation-atomic/electricitymap-visualisations-in-r-368781baaaf2

Her kan man se at Tyskland og Danmark har utslipp på henholdsvis 340 og 160 gram CO2/kWh mens Sverige og Frankrike ligger rundt 50 gram CO2/kWh. Hvordan kan det være at vindmøllelandene har så høye utslipp? Forklaringen ligger i hva som produserer strøm når vindmøllene står stille. Tyskland og Danmark brenner utrolig mye kull- og gass når det ikke blåser og det er de nødt til å gjøre. Det finnes nemlig ikke batterier som kan forsyne hele byer og industriområder i ukesvis. Fornybar energi som vind og sol kan variere mye over kort tid, da trenger man en backup-kilde som raskt kan tilpasse seg endringer i produksjonen.

Gasskraft er ypperlig til dette formålet, da et gasskraftverk meget raskt kan skru opp og ned produksjonen. Problemet er bare at gasskraft slipper ut mye CO2 og at land som har satset mye på fornybart derfor har gjort seg avhengig av CO2-intensiv strøm for å fylle opp i de periodene de fornybare kildene ikke leverer nok energi.

Et annet eksempel på at sol / vind går hånd i hånd med gass er denne reklamen fra Shell:

Vår egen Statoil (nå Equinor) skjønte også at fornybarsatsingen ga gode muligheter for å selge mer gass:

Når de store fossil-selskapene som Shell og Statoil/Equinor ser at fornybar energi er god business for produsenter av gass, er det noe som skurrer. Vil vi virkelig satse på en energiform som fører til økt avhengighet av gasskraft?

Mange som mener vi bør satse på 100% fornybart innrømmer at dette vil gjøre oss avhengig av gasskraft, men mener dette kun er i en overgangsfase, til batteri- og andre lagringsteknologier blir bedre. Det kan jo hende de har rett. Men bør vi virkelig satse alle pengene våre (hele jordens fremtid) på at fremtidig teknologi vil kunne løse dette? Er det ikke da bedre å satse på noe vi vet kan fungere, uten gass?

Konklusjon

Det er altså mye raskere, billigere og grønnere å satse på kjernekraft enn på solceller og vindmøller. Valget er faktisk enkelt.