Klimavenner for Kjernekraft er en frivillig forening som arbeider for aksept av kjernekraft og forklarer hvordan kjernekraft kan bidra positivt til miljø og klima. Videre ønsker vi å ha en faktabasert diskusjon om hvilke klimatiltak som er mest effektive, raskest å implementere og hvilke som er mest skånsomme for miljøet.

Klimavenner for Kjernekraft er åpen for alle som synes det er viktig å ta vare miljøet og som ønsker at kjernekraft bør vurderes. Høres dette ut som deg? I så fall kan du melde deg inn.

Sentrale medlemmer

 Mathias Meyer

Mathias Meyer

Styreleder, Lokalpolitiker

Mathias studerer samfunnsøkonomisk analyse ved UiO

Ved siden av studiene er han folkevalgt i BU Bjerke for Høyre.

Samt leder for Moderat Liste UiO og Fagutvalget ved Økonomisk Institutt.

Henrik

Henrik

Nestleder, Ph. D. og forsker

Henrik jobber som forsker, og har en doktorgrad i maskinlæring fra Universitetet i Oslo. Han bor i Horten med kone og fire barn.

Greta Kvalsvik

Greta Kvalsvik

Styremedlem, Lærer og vernepleier

Greta er tidligere lærer og vernepleier

Nå bor hun på Sunnmøre og engasjerer seg i naturvern og klimaløsninger.

Bjarne Hellesøe

Bjarne Hellesøe

Ingeniør

Bjarne bor i Bergen og jobber som ingeniør. Han er lidenskapelig opptatt av naturvern, og moderne teknologi.

David Harestad

David Harestad

Styremedlem og PR-rådgiver

David studerer økonomi ved Universitetet i Tromsø. Han har erfaring fra politisk arbeid og er en fan av smarte løsninger – i eget hus og for kloden.

Hva mener vi?

Klimavenner for Kjernekraft mener at:

  • Norge må fortsette satsingen på forskning innen kjernekraft, nukleærteknologi og atomfysikk. Haldenprosjektet må videreføres, og om forskningen kan nyttegjøre seg av nye forskningsreaktorer, bør Norge stille dette til rådighet for forskningen (eller eventuelt drifte videre de reaktorene som allerede finnes, dersom det er en teknisk og økonomisk bedre løsning enn å bygge nye).
  • En del av Oljefondet (evt. Norfund) bør brukes på bærekraftige prosjekter i utlandet, herunder kjernekraft i land der det kan erstatte forurensende kraftverk. Dette bør gjøres for å støtte en av de viktigste CO2-frie energiformene vi har og for å sende et signal til resten av verden om at dette er et viktig verktøy i kampen mot klimaforandringene.
  • Norge bør, der det er mulig, arbeide for at kjernekraft klassifiseres som grønn energiproduksjon, slik som det nettopp har blitt i EUs lovverk. Norge bør også gjennom diplomatiske kanaler uttrykke bekymring overfor land som f.eks. Tyskland, som velger å stenge ned sine kjernekraftverk, som følge av anti-vitenskapelige holdninger i befolkningen, noe som medfører vesentlig høyere CO2-utslipp enn om de hadde beholdt sine kjernekraftverk..
  • Vi må diskutere og utrede byggingen av ett eller flere kjernekraftverk i Norge for å møte fremtidige behov for energi. I dag raseres store uberørte naturområder for å bygge vindkraftparker, når bare ett enkelt kjernekraftverk med minimalt arealbehov kunne produsert like mye energi som alle disse til sammen. Aktuelle steder for norske kjernekraftverk kan for eksempel være på det sentrale østlandet (f.eks. i nærheten av industrien i Grenlandsområdet), og/eller på vestlandet, der vi har mye kraftkrevende industri. Små modulære reaktorer (SMRer) ser ut til å være aktuelle pga. kort og forutsigbar byggetid og kostnad.
  • Norge bør utvikle og bygge, eller hvertfall delta i en utvikling av moderne kjernekraftverk som et klimatiltak. Dette bør være kjernekraftverk med passiv sikkerhet som gjør at de stopper seg selv, lav kostnad pga. standardisering og høyt produksjonsvolum. Disse kjernekraftverkene bør deretter selges til stabile land der de kan erstatte eksisterende og fremtidige fossile kraftverk.
  • Norge bør arbeide for at kjernekraft benyttes i transportbransjen der andre grønne alternativer ikke er sannsynlige innenfor kort nok tid. Et mulig eksempel som kan monne mye mtp. CO2-utslipp kan være kjernekraftdrevne skip til transport mellom kontinenter.
  • Norge bør forske på og utvikle en industri rundt produksjon av lilla/rosa hydrogen. Det er hydrogen lagd av kjernekraft og krever mindre energi og strøm.