Utvalgets leder Kristin Halvorsen og energiminister Terje Aasland.

Vi i Klimavenner for Kjernekraft mottok nyheten fra regjeringen om at det skal settes ned et utvalg for å utrede kjernekraft som en mulig kraftkilde i Norge med stor interesse og glede. Denne gleden ble derimot snudd til skuffelse og skepsis når vi ser oversikten over medlemmene regjeringen har oppnevnt.

Allerede før utvalget var satt ned, uttalte energiminister Terje Aasland (Ap) at han ikke tror utredningen vil forandre på hans skepsis mot kjernekraft. Her virker det som han har satt ned et utvalg som sannsynligvis vil gi ham den konklusjonen han ønsker. Er utredningen bare et virkemiddel for å unngå diskusjon rundt denne populære energiformen i den kommende valgkampen?

Det er godt kjent og bredt omtalt i pressen at utvalgets leder, Kristin Halvorsen, tidligere har stilt seg negativt til kjernekraft. Vi i Klimavenner for Kjernekraft mener det er problematisk i seg selv at utvalgets leder går inn i arbeidet med en forutinntatt holdning. Verre er det at vår gjennomgang viser at fem av tolv medlemmer er negativt innstilt, syv er nøytrale eller ikke mulig for oss å kartlegge og ingen er uttalt positive. Denne skjevheten i utvalget gjør at vi frykter de ikke vil komme fram til en balansert konklusjon.

Utover medlemmenes holdninger i forkant av utredningen, stiller vi spørsmål ved kompetansen deres. Hvorfor har ingen av medlemmene bakgrunn fra kjernekraftindustrien? I en tid med globalisering og digitalt samarbeid burde det vel være enkelt å hente inn et par eksperter fra land med lang erfaring med utbygging og drift av kjernekraft. Gode kandidater kunne vært Sør-Korea, Frankrike, Finland, Storbritannia, USA og Canada. Det er riktig nok et par medlemmer med bakgrunn fra strålevern og kraftsystemet, men det er ikke tilstrekkelig etter vårt skjønn.

Vi oppfordrer journalister til å undersøke sammensetningen av kjernekraftutvalget og stille spørsmål til hvilke kriterier som er lagt til grunn for utvelgelsen.

Tilstrekkelig tilgang på utslippsfri energi er grunnleggende for en sunn utvikling av samfunnet, både nasjonalt og globalt. Alle energikilder bør derfor vurderes ut fra like forutsetninger slik at den beste teknologien kan velges.

Klimavenner for Kjernekraft ønsker kjernekraftutvalget lykke til med sitt arbeid, dere skal nå dykke ned i en materie vi har studert inngående i mange år. Vi tror og håper at dere, som oss, kommer fram til at kjernekraft bør ha en sentral plass i det norske kraftsystemet som en trygg og utslippsfri energikilde med lav kostnad for naturen. Norge er spesielt godt egnet for kjernekraft med våre stabile geologiske forhold og vår godt utviklede sikkerhetskultur.

Vedlagt følger vår kildehenviste vurdering av hvordan utvalgets medlemmer stiller seg til kjernekraft.

Negative

1 – Kristin Halvorsen, direktør, Cicero, Oslo (leder)

  • Finansminister 2005–2009
  • Kunnskapsminister 2009–2013
  • Sosialpedagogikk mellomfag 1981
  • Kriminologi grunnfag 1982
  • Ingen relevant faglig teknisk utdanning innen energi– og kraftsystemer eller kjernekraft

 

  • «Cicero-direktør Halvorsen sier nei til atomkraft»

https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/e1gORy/cicero-direktoer-halvorsen-sier-nei-til-atomkraft

2 – Jørgen Bjørndalen, sjefskonsulent, DNV, Asker

  • Mastergrad i økonomi (cand. eocon.) 1991
  • Faglig utdanning innen økonomi, ingen spesifikk teknisk utdannelse innen energi– og kraftsystemer eller kjernekraft

 

  • «Det andre er at jeg mener nokså bestemt at det snakkes for mye om kjernekraft»

https://www.europower.no/politikk/-vi-som-befolkning-bor-ta-oss-sammen-og-diskutere-energisporsmal-med-mindre-aggresjon/2-1-1618960

3 – Carl Magnus Larsson, konsulent, DSA, Stockholm

  • Doktorgrad i botanikk 1980
  • Ingen relevant faglig teknisk utdanning innen energi– og kraftsystemer eller kjernekraft, men har lang erfaring innen strålevern

 

  • Har sagt seg enig i hovedkonklusjonene fra Rystad-rapporten.
  • Kommer fra det Australske strålevernet (ARPANSA) som er ganske skeptiske til kjernekraft

4 – Lars Petter Maltby, direktør, Prosess21, NFR, Arendal

  • Doktorgrad i maskin- og prosessteknikk 1993
  • Ingen relevant faglig teknisk utdanning innen energi– og kraftsystemer eller kjernekraft

 

  • Favoriserer norsk batteriindustri og CCS-utvikling.
  • Favoriserer utspill fra Zero, Bellona og Fornybar Norge.
  • Inkluderer ikke kjernekraft i Process21.
  • Liker det nye styret til Fornybar Norge.

5 –  Asgeir Tomasgard, professor, NTNU (indøk), Trondheim

  • Doktorgrad operasjonsanalyse 1998
  • Har forskningsarbeider å vise til innen energisystemanalyse, men ingenting med fokus på kjernekraft. Ingen relevant faglig teknisk utdanning innen energi- og kraftsystemer eller kjernekraft.

 

  • «Kjernekraft er så kostbart at det vil forundre meg om det vil dukke opp i Norge»

https://www.mn24.no/adresseavisen/i/76RxO4/ntnu-professor-kjernekraft-er-dyrere-enn-annen-energi

https://www.energiogklima.no/to-grader/ekspertintervju/kan-kjernekraft-bli-lonnsomt

Nøytrale

1 – Monica Endregard, sjefsforsker, FFI, Lillestrøm

  • Doktorgrad i uorganisk kjemi 1994

https://ffi-publikasjoner.archive.knowledgearc.net/bitstream/handle/20.500.12242/1082/14-01099.pdf

2 – Astrid Liland, direktør helse, miljø og sikkerhet, Thor Medical (tidligere DSA), Bærum

  • Mastergrad kjernekjemi 1999

 

  • «Norge har lært mye av Tjernobylulykken»

https://www.aftenposten.no/verden/i/BW44dl/ukraina-tror-putin-vil-sprenge-europas-stoerste-atomkraftverk-kan-vi-forberede-oss

https://www.faktisk.no/artikler/z41rv/dambrudd-og-nedsmelting-kan-true-europas-storste-atomkraftverk

https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/APqrxM/atombyraasjef-ekstremt-bekymret-for-ukrainsk-atomkraftverk

https://dsa.no/nyheter/utslipp-av-vann-fra-fukushima-anlegget

3 – Atle Valseth, divisjonsdirektør, IFE, Halden

https://www.nrk.no/ostfold/_-norske-kjernekraftverk-er-sikre-1.8022875

https://www.ha-halden.no/ife/thorium/atle-valseth/ife-forst-i-verden-med-nytt-brensel-for-kjernekraftverk/s/5-20-467815

https://ife.no/ife-inngar-avtale-som-sorger-for-at-norge-blir-kvitt-3-tonn-atomavfall/

https://www.forskning.no/forurensning-kjernefysikk-radioaktivitet/kjernekraft-utsettes-i-storbritannia/882982

 

Ikke vurdert

1 – Daniel Karlsson, sjefsingeniør, DNV, Malmø

  • Doktorgrad i elkraftteknikk 1992

 

  • God oversikt over kraftsystemets funksjonalitet. 
  • Kan være noe negativt farget i og med at han bruker sin ekspertise i en bedrift som drifter en tydelig anti-kjernekraft profil med hensyn på fremtidens kraftsystem.

https://www.dnv.com/news/dnv-new-power-systems-report/

https://www.energiforetagen.se/494733/globalassets/energiforetagen/energifakta/karnkraft/10393914-rapport–dnv-energiforetagen—produktionsmiljo-for-karnkraftverk-20230310_lt_hh_lm.pdf

https://energiforsk.se/nyhetsarkiv/spanningsreglering-central-for-fornybar-energiproduktion/

2 – Linda Nøstbakken, forskningsdirektør, SSB, Bergen

  • Doktorgrad økonomi 2005
  • Ingen relevant faglig teknisk utdanning innen energi- og kraftsystemer eller innen kjernekraft. Forskning omhandler bruk og forvaltning av naturressurser og miljø

 

  • Vil prissette nedbygging av natur

https://www.bt.no/nyheter/okonomi/i/nW4jM5/ssb-vil-prissette-miljoeoedeleggelser

3 – Sigrid Eskeland Schütz, professor, UiB (juss), Bergen

  • Doktorgrad juss 2007
  • Ingen relevant faglig teknisk utdanning innen energi- og kraftsystemer eller kjernekraft. Arbeider hovedsakelig med EØS-rett, miljørett, planrett for land- og sjøareal, konsesjonsrett og konsekvensutredninger

 

  • Forsker på juridisk rammeverk for havvind

https://www.uib.no/jur/152696/millioner-til-hydrogenprosjekt-fra-forskningsrådet

4 – May Thorseth, professor, NTNU (filosofi), Trondheim

  • Ingen relevant faglig teknisk utdanning innen energi- og kraftsystemer eller kjernekraft.
  • «Demokratiet kan faktisk på mange måter være et hinder for bevaring av natur og for å få bukt med klimaendringer»

https://fritanke.no/filarkiv/pdf/Fri_Tanke_0122-spreads.pdf

https://www.dagsavisen.no/debatt/2023/07/18/oppenheimers-dilemma/