Her ser vi på noen av grunnene til å bruke kjernekraft.
Liv
Kjernekraftverk slipper hverken ut drivhusgasser eller annen luftforurensning, og kan rulles ut i stor skala for å spare mange liv. Kjernekraft glimrer nemlig med desidert færrest dødsfall i forhold til mengde elektrisitet.
Klima
Klimaforandringene er en realitet og vi har dårlig tid. Et så vanskelig problem som klimaforandringene krever en vitenskapelig basert strategi der man ser på hvilke løsninger vi har nå, hvor mye de forurenser og hvilke av disse som raskest mulig kan gjøre oss uavhengige av fossile brensler. Det viser ser nemlig at kjernekraftverk er effektive til dette, mens solceller og vindmøller er ganske dårlige. Her sammenligner vi ulike strategier for å avkarbonisere raskest mulig.
Hydrogen
Kjernekraft lager store mengder varme i tillegg til strøm. Med varme blir det mye enklere å lage hydrogen. Kan såkalt lilla hydrogen og ammoniakk bli vår nye olje?
CO2-fangst
Ved Norges største utslippskilde, sementfabrikken i Breivik, planlegges det CO2-fangst. Problemet er bare at det er vanskelig å fange nok CO2 da de ikke har nok varme. Denne jobben er perfekt for en høytemperatursreaktor som gir oss varme i tillegg til å gi grønn strøm. Her forklarer vi hvordan
Natur
Menneskene bruker mer og mer av naturen, og det er snart ikke mye ubebørt natur igjen. Da kan det være en fordel å velge den energiformen som beslaglegger minst areal og bruker minst ressurser. Kjernekraft er nemlig den kraftformen med lavest arealbruk. Det betyr mest mulig urørt natur. For eksempel bruker vindkraft flere hundre ganger mer areal for å generere samme mengde energi. I tillegg til arealbruken til kraftverk, kommer arealbruken til kraftlinjene. Også her trenger kjernekraft lite areal pga. god utnyttelse av kraftlinjene (brukes over 90 % av tiden) som bildet under viser
Forklaring på god utnyttelse av kraftlinjer
Detaljene og forklaringen til forskjellen i naturbruk finner du her
Økonomi
Kjernekraft er en av de billigste grønne kraftformene, og er mye billigere enn f.eks. vindkraft. Et eksempel på det er strømprisene i Frankrike og Sverige vs. Tyskland og Danmark. Forklaringen finner du her.
Vann
I store deler av verden er drikkevann en begrenset ressurs og mange steder går det hardt utover både lokalbefolkning og grunnvann. Sånn trenger det ikke være! Kjernekraftverk kan kombineres med avsaltningsanlegg til å produsere store mengder ferskvann.
Norge trenger det
«Norge har allerede grønn strøm» har du kanskje hørt? Ja, det stemmer det, men vi trenger mer for å klare det grønne skiftet. Kanskje dobbelt så mye som det vi bruker i dag! Og vi trenger CO2-fri varme. Vi har nesten ikke flere tilgjengelige vassdrag igjen, og det er heller ikke særlig populært å rasere flotte fjellområder med høye vindmøller på hver topp. Løsningen er derfor å bygge et par mindre kjernekraftverk som kan forsyne husstander og kraftkrevende industri med grønn strøm og varme. Vi anbefaler SMRer (små modulære kjernekraftverk) da de er mye billigere og raskere å bygge. Romania skaffer slike, Polen har bestilt over 79 stykk som skal plasseres der forurensende kullkraftverk er i dag, USA utvikler flere typer og Canada er først ute med å sette de i drift. Allerede i 2028! Her er det bare å bestille!