Fukushima – Hva skjedde egentlig? | Klimavenner for Kjernekraft

11. mars 2011 ble Japan rammet av et jordskjelv med styrke 9,0. Dette var det største jordskjelvet som noen gang er registrert i Japan, og nesten 20.000 mennesker omkom som følge av skjelvet og den påfølgende tsunamien. Ødeleggelsene var enorme og en halv million mennesker mistet hjemmene sine ¹. Denne siden gir et skremmende inntrykk av de enorme ødeleggelsene.

En fiskebåt skylt opp på en gate i Ofunato etter tsunamien. Bilde fra Wikimedia Commons.

Skadeomfanget var enormt, dette bildet gir bare et fattig inntrykk. Se denne bildereportasjen for flere bilder. ²

I området som ble rammet av tsunamien ligger flere kjernekraftverk, det etter hvert så berømte Fukushima Daiichi var ett av dem. Alle de fire kjernekraftverkene i området ble umiddelbart stengt ned så snart seismiske registreringer varslet et jordskjelv. Siden disse kraftverkene besto av gamle reaktorer som trenger aktiv kjøling (såkalte “generasjon 2-reaktorer”), ble det satt i gang dieselaggregater for å holde kjølingen i gang. Dette gikk bra ved de tre andre kraftverkene, men ved Fukushima-kraftverket slo tsunamien inn over beskyttelsesmuren, og oversvømte kjelleren der dieselaggregatene var plassert. Allerede på 80-tallet var det en bekymring for at kjelleren ikke var det smarteste stedet å plassere nødaggregatene, siden dette gjør dem sårbare for oversvømmelser³. Ifølge Masatoshi Toyota, som var en av de ansvarlige for byggingen av kraftverket, ville hele katastrofen ha vært unngått hvis de bare hadde plassert aggregatene inne i den mye sikrere reaktorbygningen.

Men aggregatene var altså plassert i kjelleren, beskyttelsesmuren var for lav for den 14 meter høye tsunamien, og tre av kraftverkets i alt seks reaktorer fikk en nedsmelting. Dette var svært dramatiske dager, mange mennesker ble forståelig nok redde, og det ble satt i gang en storstilt evakuering av befolkningen i området. Over 100.000 mennesker ble evakuert, i tillegg forlot mange hjemmene sine frivillig i frykt for stråling. Men hva med dødstallene? Hvor mange var det egentlig som døde?

Som følge av kjernekraftulykken døde sannsynligvis ingen mennesker. Store norske leksikon skriver: “Ingen mennesker omkom som en direkte følge av reaktorulykken. Det er heller ikke ventet at strålingen vil ha noen målbar virkning på befolkningen på lengre sikt.”⁴. Japanske myndigheter har riktignok anerkjent ett dødsfall av lungekreft som følge av stråling ved kraftverket⁵, men det er usannsynlig at dette dødsfallet egentlig er en direkte følge av kjernekraftverksulykken⁶ – lungekreft forbindes sjelden med radioaktiv stråling, det hadde gått usannsynlig kort tid siden eksponeringen, og lungekreft er dessuten uansett ikke en spesielt uvanlig dødsårsak.

Som nevnt ble det altså satt i gang en storstilt evakuering av området – med fatale følger for en god del mennesker. Det er estimert at ca. 1600 mennesker, for det meste eldre og pleietrengende, omkom som følge av denne evakueringen⁷. Senere har da også studier vist at slike masse-evakueringer etter atomkatastrofer ofte er unødvendige, og at det er bedre at de aller fleste blir boende i hjemmene sine⁸. Men dette er selvsagt et vanskelig budskap å kommunisere, siden veldig mange blir redde når de vet at de er omgitt av radioaktiv stråling, selv om denne strålingen i de fleste tilfeller altså er helt minimal, og dermed ufarlig. Fremdeles er det svært mange av de evakuerte rundt Fukushima som har valgt å ikke returnere til hjemmene sine, selv om områdene er erklært ufarlige⁹. Selv om kun et lite område vil være helseskadelig, er det sannsynlig at større områder vil forbli ubebodde. Ikke fordi det er farlig stråling der, men fordi folk er redde for at det er helseskadelig å bo der.

Forøvrig estimeres at over 1000 mennesker har omkommet i Japan som følge av høyere strømpriser¹⁰. Dette skyldes at Japan nå importerer mer kull for å produsere strømmen sin, etter at de skrudde av alle sine kjernekraftverk etter Fukushima-ulykken. Kjernekraft sto for ca. 30% av Japans elektrisitetsproduksjon¹¹ før det ble redusert til 0% på kort tid. Den naturlige følgen av dette ble høyere strømpriser, noe som altså igjen førte til at spesielt fattige japanere måtte spare på strømmen, med økt dødelighet spesielt blant eldre og syke som konsekvens.

Elektrisitetsproduksjon i Japan fra ulike kilder. Legg merke til fall i kjernekraft fra 2010 til 2012, kompensert for ved økning av kull og gass. Bilde fra Wikimedia Commons.

I tillegg til dette har den økte bruken av fossilkraft også krevd et stort antall ofre. Det er for eksempel estimert at bare i 2012 kunne 9493 dødsfall vært unngått dersom Japan hadde latt sine intakte kjernekraftverk fortsette å produsere strøm, i stedet for å gå over til kull-, olje- og gasskraftverk¹². Dessverre ser det ikke ut til at dette bare er en midlertidig overgangsfase: Japan planlegger å bygge 22 nye kullkraftverk i løpet av de neste fem årene¹³. I et moderne land i dag er det nesten ufattelig at man i det hele tatt kan tenke på å bygge ut kullkraft, men japanerne mangler altså energi, først og fremst som følge av at de har valgt å redusere kjernekraftproduksjonen etter Fukushima.

For å oppsummere. Ingen, eller kanskje en, døde på grunn av selve kjernekraftkatastrofen. 1600 mennesker døde på grunn av evakueringen, fra et område der det er sannsynlig at antallet liv tapt på grunn av stråling ville vært svært lave, om noen i det hele tatt. Over 1000 har omkommet som følge av høyere strømpriser siden Japan stengte alle de andre kjernekraftverkene sine i kjølvannet av katastrofen, og titusenvis dør eller kommer til å dø av samme grunn, siden mye av den tapte kjernekraften erstattes av svært forurensende kullkraft. Konklusjonen er rimelig klar. For det første er kjernekraft, selv når det går virkelig galt, svært trygt. For det andre er frykten for stråling i seg selv svært farlig, og kan ta tusenvis av liv.

Radioaktive utslipp

I årene etter Fukushima-katastrofen hørte man av og til om funn av radioaktiv nedfall i områder langt unna. Det har for eksempel blitt påvist ørsmå mengder radioaktivt cesium i vin¹⁴ og i tunfisk¹⁵. Men mengdene er altså ekstremt små, og mye mindre enn det som skal til for å kunne føre til noen som helst helserisiko. For at radioaktiviteten i vinen skal gjøre deg noen skade, er det for eksempel beregnet at du må drikke 110 flasker hver eneste dag av den aller mest radioaktive vinen¹⁶ (og hvis du drikker i nærheten av så mye er det vel helt andre ting enn radioaktivitet som bør bekymre deg). Og når det gjelder fisken, må du spise 20 porsjoner tunfisk for å få i deg like mye radioaktivitet som en helt vanlig banan¹⁷. Noe av “problemet” her er nok at radioaktive stoffer er veldig lette å detektere (mye lettere enn andre potensielle giftstoffer som f.eks. kvikksølv), selv om mengdene er ekstremt små. Dermed skal det veldig lite til for at slike saker får avisoppslag, mens det skal heldigvis mye mer til for at det skal ha noen helsemessige konsekvenser i det hele tatt.

En annen sak som har figurert mye i avisoverskrifter, er alle tønnene med radioaktivt vann som står lagret ved Fukushima-kraftverket. Dette er vann som har blitt brukt til å kjøle ned reaktorene, og som har blitt radioaktivt i prosessen, og etter hvert har det blitt samlet opp over en million tonn radioaktivt vann¹⁸. Eierne av kraftverket ønsker å dumpe dette vannet i havet, noe som kan skape problemer for bl.a. lokale fiskere – ikke fordi det faktisk vil medføre helsefare for fisken eller de som vil spise fisken, men fordi det vil kunne skremme forbrukerne, slik at det blir vanskeligere for fiskerne å få solgt fisk fra området. Eksperter derimot mener utslipp av dette vannet vil være helt trygt¹⁹, og at mengden radioaktivitet er mikroskopisk i forhold til det som allerede finnes helt naturlig i havvann²⁰.

Kostnader

Selv om selve kjernekraftulykken altså ikke førte til noen helseskader av betydning, var de økonomiske konsekvensene enorme. Det snakkes om at opprydningen vil ta 30-40 år, eller kanskje mer. Kostnadsanslagene varierer mye, men det er i alle tilfelle snakk om enorme summer. BBC meldte i 2016 at opprydningskostnadene ville ende opp på 180 milliarder dollar²¹. Merk forøvrig at den største posten i BBCs tall handler om oppreisning til de evakuerte, som vi altså har sett egentlig ikke trengte å ha blitt evakuert i det hele tatt.

Det er noe uklart hvem som skal betale alle disse pengene, men til syvende og sist blir det uansett det japanske folk som må betale, enten i form av høyere strømpriser eller i form av skatter. 180 milliarder dollar er mye, men det blekner i forhold til konsekvensene av å stenge kjernekraftverkene. Fra 2010 til 2014 økte strømprisene med hele 5 yen/kWh (ca. 35 øre/kWh med datidens kurs)²², hvert eneste år utgjør dette ca 350 milliarder kroner i økte kostnader for japanerne! En så stor økning går dessuten ikke bare ut over strømkundene, men også økonomien og konkurransedyktigheten til Japan generelt. Det er sannsynlig at de økte strømprisene vil være mye dyrere enn selve opprydningen.

Miljøorganisasjoners (mis)bruk av Fukushima-ulykken

Mange miljøorganisasjoner og miljøpartier er motstandere av kjernekraft, hvilket er ganske merkelig da de aktivt motarbeider et av de viktigste verktøyene vi har for å løse klimaproblemene. Det kan være pga. manglende forståelse eller at de kanskje ikke er oppriktig bekymret for klimaet. Grunnen får vi nok ikke vite, men det er i hvert fall trist å se hvilke teknikker de bruker i kampen mot kjernekraft. Et eksempel er dette bildet, som ble lagt ut av de grønne partiene i Europaparlamentet 11. mars 2020, som en markering av 9-årsdagen for Fukushima-ulykken. Bildet viser et minnesmerke, ikke over Fukushima-ofre, men over ofre for selve tsunamien. Og kraftverket man ser i bakgrunnen er ikke det forulykkede Fukushima-kraftverket, det er faktisk ikke et kjernekraftverk i det hele tatt, men en del av et kullkraftverk.

Det er mildt sagt respektløst av De europeiske grønne å utnytte et minnesmerke over de mange tusen tsunami-ofrene på denne måten, i tillegg til at det selvsagt er ganske pinlig for dem selv, og viser med all tydelighet hvor lite de kan om disse tingene. Så fikk de da også behørig juling i kommentarfeltet under posten sin, her er et lite utdrag:

Det største jordskjelvet registrert i Japans historie. Et gammeldags kjernekraftverk, med en idiotisk plassering av nødaggregatene. Ingen døde som følge av stråling, 20.000 døde av jordskjelvet og tsunamien, mange døde under evakueringen, tusenvis på grunn av økte strømpriser og titusenvis på grunn av økt bruk av kullkraft som følge av nedstenging av kjernekraft. Likevel ser altså mange, særlig miljøorganisasjoner, på Fukushima som et skremmende eksempel på hvor farlig kjernekraft kan være. Det er egentlig helt opplagt: Det som er farlig, er ikke kjernekraftulykker. Det som er farlig, er vår frykt for slike ulykker.

Både fordi denne frykten får oss til å handle irrasjonelt i nye situasjoner, og fordi frykten stopper oss fra å ta i bruk den reneste og sikreste energikilden menneskeheten kjenner til.

Fukushima – Hva skjedde egentlig?

Radioaktive utslipp

Kostnader

Miljøorganisasjoners (mis)bruk av Fukushima-ulykken

Siste innlegg

Kategorier