Hvorfor tviholder regjeringen på vindkraft, men nekter å vurdere kjernekraft når det er omtrent like populært?
Olje- og energiminister Terje Aasland sier kategorisk nei til kjernekraft, men tviholder på vindkraften. Det hadde gagnet oss og naturen om han så på kjernekraft med friske øyne
(Publisert i Teknisk Ukeblad og Miljødebatt)
Den siste uka har det vært en aktiv debatt om det norske energitrilemmaet. NVEs vassdrags- og energidirektør gikk ut i VG og fastslo at vi ikke kunne få lave strømpriser, reduserte klimagassutslipp og unngå kraftverk i urørt natur. Lignende toner kom fra Norweas kommunikasjonsdirektør i Nettavisen få dager senere, der han understreker behovet for mer vindkraft på land. Skal vi tro disse stemmene har politikerne altså malt seg opp i et hjørne der det mest sannsynlige utfallet blir at “å ødelegge naturen for å redde den”.
Like etter kom nyheten om at en nystartet bedrift ønsker å bygge små, modulære reaktorer (SMR-er) i Norge – med private midler. Utenfor regjeringsblokka ser dette ut som en gavepakke til Olje. og energiminister Aasland, der sårt tiltrengt strøm kan bli tilført kraftsystemet uten at en skattekrone blir brukt. På tross av dette velger Aasland å takke nei. Er det fordi han mener at situasjonen er bra nok i det norske kraftsystemet eller at det grønne skiftet er lett nok? Han begrunner det med at “I Norge har vi store naturressurser som kan brukes til produksjon av fornybar energi, og som vi ønsker å utvikle videre”. Aasland er ærlig når han sier at han vil bruke store naturressurser, vi derimot, ønsker å bruke minst mulig av naturen.
For store naturressurser vil bli brukt hvis Aaslands planer om land- og havvind blir til realitet. I tillegg er det væravhengig og produserer ikke nødvendigvis strøm der eller når det trengs. I gjennomsnitt produserer en typisk vindturbin på land full strøm 35 % av tida. Det betyr også at de tilhørende kraftlinjene kun utnytter en brøkdel av sitt fulle potensiale. Natursløsing kan man kalle det.
I motsatt ende av vindkraften finner man et annet type kraftverk. Det produserer strøm 95 % av tida og utnytter derfor kraftlinjene godt, det kan plasseres relativt nært forbruker med korte kraftlinjer, det tar ikke mer plass enn et par fotballbaner og gir økonomisk gunstige kår for resten av kraftsystemet ved å være forutsigbar. Denne kraftformen er kjernekraft, og i følge FNs økonomiske kommisjon for Europa er det den kraftformen som krever minst areal og gir minst CO2-utslipp.
Derfor er det vanskelig å forstå Aaslands nei ut fra et klima-, natur- eller økonomisk perspektiv. Rent politisk er det heller ikke lett å forstå det kategoriske nei-et til kjernekraft og kjempesatsingen på vindkraft, for kjernekraft i Norge er omtrent like populært som vindkraft på land, skal vi tro to nylige spørreundersøkelser.
Sammenligning av nordmenns holdninger til vindkraft og kjernekraft. Cicero-rapport (vindkraft) og Norstat-undersøkelse (kjernekraft)
Vi kommer ikke ut av den Europeiske energikrisa med det første, men med gode valg kan det skje så raskt som mulig. Kjernekraft bidra på flere måter:
- Ta imot gavepakka som løser energitrilemmaet – si ja til norske SMR-er
- Legge press på Tyskland og Belgia slik at de ikke stenger kjernekraftverkene, og at de heller starter opp de forrige. Dette tilsvarer mer enn halve Norges kraftproduksjon.
- Svenske Vattenfall vurderer å bygge SMR-er ved utenfor Göteborg og forventer at de kan stå klare tidlig på 2030-tallet. Norge kan betale for et par ekstra reaktorer og eie kraften. En slik avtale høres kanskje unaturlig ut, men lignende avtaler har faktisk Norge gjort både med Sverige og Sovjet under tidligere norske strømkriser (Nea- og Boris Gleb-vannkraftverkene). Vi vil fortsatt trenge norske kjernekraftverk pga. det økte strømbehovet, men det vil nok senke prisene litt og kunne være en god mulighet til å lære av svenskene. Ytterligere informasjon om overføringskapasitet fra Ringhals til Norge
- Bygge en SMR på Svalbard slik at vi kan slutte å brenne ting i Arktis
- Forske på og utvikle høytemperatursreaktorer. Disse kan gjøre produksjon av hydrogen og CO2-fangst mye lettere
Det kan være at svaret på energikrisa ligger i historiebøkene: Sverige og Frankrikes kjernekraftutbygginger under oljekrisa har verdensrekorden for CO2-fri utbygging, og to tidligere norske strømkriser ble løst med samarbeid om kraftverk med nabolandene.
Tore Kanstad
Styremedlem, M. Sc. Elektroteknologi
Tore er utdannet elektroingeniør ved Danmarks Tekniske Universitet.
Nå bor han i Trondheim og utvikler løsninger for elektrifisering av transportbransjen.
Bálint Zoltán Téglásy
Styremedlem, M.Sc. kjerneteknikk
Balint er utdannet innenfor kjernefysisk ingeniørvitenskap ved RWTH Aachen i Tyskland og har i flere år jobbet med sikkerhet på et sveitsisk kjernekraftverk.
Nå bor han i Trondheim og forsker på sikre kontrollsystemer.
Øystein Heggdal
Journalist, Agronom
Øystein skriver om energipolitikk og landbruk, og er en av de i Norge som har satt seg best inn i økonomien rundt kjernekraftverk.
Kilder og bakgrunnsinfo
Robert Kippe i Norwea “Vi trenger ny fornybar energi til riktig pris og rett tid for å etablere ny industri og arbeidsplasser. Dette klarer vi ikke uten mer vindkraft på land.” https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/grove-feil-om-vindkraft/o/5-95-662806
“I tillegg trenger vi ny fornybar energi til riktig pris og rett tid for å etablere ny industri og arbeidsplasser. Dette klarer vi ikke uten mer vindkraft på land, og det stiller samfunnet overfor vanskelige avveininger. I likhet med motorveier, hyttefelt, skogbruk og annen kraftproduksjon, så krever vindkraft arealer.”
Kjetil Lund i NVE presenterer et vrient trilemma der vi nordmenn må velge mellom høye strømpriser, naturinngrep og lavere klimagassutslipp
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/pQ6y6G/den-store-stroemskvisen
https://www.vg.no/nyheter/i/3E6PxA/trond-mohn-vil-starte-kjernekraftverk-i-norge
Et selskap er opprettet med mål om å bygge kjernekraftverk i Norge. Milliardær Trond Mohns selskap står som hovedaksjonær.
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/VP1apV/energiminister-terje-aasland-sier-nei-til-kjernekraft
“I Norge har vi store naturressurser som kan brukes til produksjon av fornybar energi, og som vi ønsker å utvikle videre. Vi har muligheter til fornybar energiproduksjon både innenfor vannkraft, vindkraft på land, havvind og sol.”
“Vi har en ambisiøs satsing på vindkraft til havs og ser også muligheter for nye vindkraftprosjekter på land, og etter hvert også solkraft, skriver Aasland.”
Store arealer med regjeringens planer for vindkraft
Begrunnelse: Regjeringen sikter på like mye vindkraft som vannkraft ( https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/kraftfull-satsing-pa-havvind/id2912297/ )
Vindkraft har mye høyere arealbruk enn feks. kjernekraft:
https://ourworldindata.org/land-use-per-energy-source
SMR-er gir lite arealbruk
Et eksempel er BWRX-300 (en av de Norsk Kjernekraft vurderer)
Side 5 inneholder info om kapasitetsfaktor (95 %) og arealbruk https://aris.iaea.org/PDF/BWRX-300_2020.pdf
Vindkraft popularitet vs kjernekraft popularitet
Tabellen og diagrammet viser samme data. Kilder lengre ned
|
For |
Imot |
|
|
Vindkraft (Cicero) |
39 % |
35 % |
|
Kjernekraft (Norstat) |
38 % |
32 % |
Vindkrafts populæritet i ny Cicerorapport med over 2000 nordmenn i en spørreundersøkelse:
“I 2022 har støtten økt noe, og 39 % oppgir at de støtter mer utbygging av vindkraft på land, mot 35% som er imot” (side 16 i PDFen)
Kjernekrafts populæritet i en Norstat-undersøkelse på vegne av Klimavenner for Kjernekraft med 1000 respondenter:
38 % er enige og 32 % er uenige som ses nedenunder:
Link til resultatene: https://drive.google.com/drive/folders/1GeFUaC4aJzAZKf0JtsYu0aentMHiE24l?usp=sharing
Dette ble også plukket opp av TV2 og NRK https://www.tv2.no/video/nyhetene/slik-mener-de-kjernekraft-kan-redusere-norske-stroemutgifter/1784863/
Vattenfall vurderer å bygge Små Modulære Reaktorer på Ringhals i Sverige. De kan være klare tidlig på 2030-tallet.
Vi har mye uutnyttet overføringskapasitet fra den delen av Sverige. Tidligere tilfeller av kraftmangel har blitt løst med sammarbeid med Sverige og Sovjet . Forklaring av ideen og mulig kraftflyt her: https://docs.google.com/presentation/d/1n0auo6ILMndarHlGivyM6MGE1m5Dy-pIOBy0KJvLWBA/edit?usp=sharing
Martin Hjelmeland (doktorgrad på produksjonsplanlegging NTNU) kan stille som kilde på det som gjelder overføringskapasitet
Kilde kapasitetsfaktor
“In the U.S., the fleetwide average capacity factor was 35%.” https://css.umich.edu/publications/factsheets/energy/wind-energy-factsheet
Fosen vind har 38 % https://no.wikipedia.org/wiki/Fosen_Vind
“Brukstiden uttrykkes i kapasitetsfaktoren, som for vindkraft ligger på omkring 28–30 prosent.” https://snl.no/vindkraftverk
NVE sier 33 % (via faktisk.no https://www.faktisk.no/artikler/zw8ll/nei-vindturbiner-produserer-ikke-strom-bare-4-av-12-maneder-i-aret )
FN / UNECE rapport som sier at kjernekraft har minst CO2-utslipp og arealbruk
https://unece.org/sites/default/files/2022-04/LCA_3_FINAL%20March%202022.pdf
Tysk nedstengning, og folkeopinion om fortsatt drift