Den gangen gikk galt: Tsjernobyl

26. april 1986 er en dato som har brent seg inn i mange europeeres hukommelse (og de som ikke er gamle nok til å huske hendelsene, har fått den gjenfortalt gjennom mediene flere ganger, som f.eks. i serien Chernobyl fra HBO). Det begynte som et eksperiment, ironisk nok for å undersøke sikkerhetsmekanismer, men eksperimentet kom ut av kontroll, reaktorkjernen ble overopphetet, kjølevannet fordampet og damptrykket førte til en eksplosjon som sprengte hull i reaktortanken. Merk at dette altså var en dampeksplosjon, ikke en kjernefysisk eksplosjon – det er ikke fysisk mulig å få til en kjernefysisk eksplosjon i en kjernekraftreaktor, til det er urananrikningen altfor lav. Men eksplosjonen var kraftig nok likevel, og store mengder radioaktivt materiale ble slynget ut i atmosfæren. Derfra dalte det ned, mesteparten i nærområdene rundt kraftverket, men noe ble fraktet langt av sted, det var også nedfall av radioaktive partikler i deler av Norge.

Dette var utvilsomt den verste og mest dødelige kjernekraftkatastrofen noensinne. Vi skal se litt nærmere på konsekvensene, men før vi gjør det, kan det være verdt å nevne følgende:

  • Selve reaktoren, en sovjetisk såkalt RBMK, hadde flere svakheter. Blant annet blir den lett ustabil ved drift på lave nivåer. Og i klassisk sovjetisk ånd, var ikke disse svakhetene reparert, men  hemmeligholdt, og ikke engang operatørene ved kraftverket hadde lov til å diskutere disse.
  • Den ustabile reaktoren hadde i tillegg ingen ytre omslutningsbygning, slik det er vanlig i vestlige kjernekraftverk. En slik omslutning ville ha redusert de radioaktive utslippene betydelig, eller kanskje eliminert dem helt.
  • Når ulykken først skjedde, tok det lang tid før de sovjetiske myndighetene innrømmet hva som hadde skjedd. I vesten ble de første tegn på at noe hadde skjedd oppdaget da det ved en rutinekontroll ble registrert radioaktivitet utenfor det svenske kjernekraftverket Forsmark to dager etter ulykken. Først etter press innrømmet Sovjetunionen da at det hadde vært en hendelse i Tsjernobyl.
  • Siden myndighetene var lite villige til å innrømme ulykken, var de også ganske sene med å sette i gang tiltak. Det tok 36 timer fra ulykken skjedde, til det ble bestemt at Pripyat (den nærmeste byen) skulle evakueres. I tillegg kom det få eller ingen advarsler mot f.eks. å drikke melk fra området – mye av radioaktiviteten de første dagene og ukene var i form av radioaktivt jod, som tas fort opp i næringskjeden, bl.a. gjennom melk. Et effektivt mottiltak, i tillegg til selvsagt å begrense inntak av melk og annet som kan være kontaminert, er å spise jodtabletter. Det tok myndighetene flere dager å få delt dette ut til befolkningen.

Det var altså mye som lå til rette for at dette skulle bli den katastrofen det ble. Man kunne kanskje si at dette var vel så mye en kommunismekatastrofe, som en kjernekraftkatastrofe…

Dødstallene

La oss nå se på konsekvensene. Det er ingen tvil om at det døde mange mennesker. Det har imidlertid vist seg veldig vanskelig å fastslå eksakt hvor mange. Dette henger sammen med at dødsfall etter kjernekraftulykker gjerne forekommer flere tiår etter selve ulykken, og at mye av det radioaktive nedfallet ble spredt over store områder. Dødsfallene er dermed spredd veldig ut både geografisk og i tid, og det er derfor vanskelig å se noen statistisk endring i antall dødsfall i de berørte områdene. I tillegg kommer alle samfunnsomveltningene i kjølvannet av oppløsningen av Sovjetunionen, som bl.a. førte til store økonomiske problemer for mange mennesker, økt alkoholforbruk, arbeidsledighet og så videre, ting som åpenbart spiller negativt inn på den generelle helsen i befolkningen. Alt dette har gjort at det er vanskelig å komme til enighet om hvor store dødstallene faktisk var etter Tsjernobylulykken.

Umiddelbart og i dagene etter katastrofen døde drøyt 30 personer (for det meste brannmenn som var de første på stedet). Utover dette er altså dødstallene høyst omdiskuterte. FN-organiserte Chernobyl Forum konkluderte med 90001https://en.wikipedia.org/wiki/Chernobyl_Forum, mens Greenpeace har påstått at det riktige tallet er 93 0002http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/4917526.stm. En annen organisasjon som er skeptiske til kjernekraft, Union of Concerned Scientists (UCS), har konkludert med at totalt 27 000 mennesker har dødd eller kommer til å dø av kreft som følge av Tsjernobyl3https://allthingsnuclear.org/lgronlund/how-many-cancers-did-chernobyl-really-cause-updated. Gerry Thomas, professor ved Imperial College i London og en av verdens fremste forskere innen helseskader og radioaktivitet, setter tallet til 40-160 kreftdødsfall4https://www.youtube.com/watch?v=bSNn7fdaPVs Intervjuet med Gerry Thomas begynner ved 10:15. Merk at hun selv sier hun i utgangspunktet var sterkt motstander av kjernekraft, men arbeidet med Tsjernobyl-katastrofen overbeviste henne om hvor grunnløs all frykten faktisk er. Det er forøvrig verdt å merke seg at professor Thomas ikke er en hvilken som helst professor innen radioaktivitet, hun er faktisk den som etablerte og leder “Chernobyl Tissue Bank”, en vevsbank med kroppsvev fra mennesker utsatt for stråling etter Tsjernobyl-ulykken. Det er få mennesker som har forsket mer på helseeffekter etter Tsjernobyl enn henne..

Det er forresten litt interessant å lese hvordan UCS kommer frem til tallet 27 000. De bruker den såkalte “Linear No Threshold”-modellen, som grovt sett sier at det ikke finnes noen grense for hva som er ufarlig når det gjelder stråling, selv den minste tenkelige stråledosen kan føre til kreft, men sannsynligheten er proporsjonal med stråledose. Det betyr at dersom svært mange mennesker blir utsatt for lave stråledoser, vil noen av dem få kreft, selv om stråledosene er svært lave. I utgangspunktet er UCS enige med Chernobyl Forum i tallet 9000, men i tillegg estimerer de tusenvis av dødsfall basert på ekstremt lave strålingsdoser (0.01 – 0.3 millisievert). 0.01 millisievert er forresten den strålingsdosen man får ved å spise 100 bananer i løpet av hele livet.

Det ser altså ut til å være god grunn til å ta beregningene fra disse anti-kjernekraft-organisasjonene med en god klype salt. Det er nok tryggere å basere seg på mer nøytrale kilder, som f.eks. Store norske leksikon, som skrives og redigeres av fagfolk. I deres artikkel om Tsjernobyl-ulykken5https://snl.no/Tsjernobyl-ulykken står bl.a.:

“Til tross for dystre prognoser er helsekonsekvensene av Tsjernobyl-ulykken langt mindre enn tidligere forventet, mens de psykososiale konsekvensene er langt mer omfattende enn antatt.”

Og:

“Selv om forskning på helseeffekter fortsatt pågår internasjonalt, synes helsekonsekvenser observert 20 – 25 år etter ulykken å være langt mindre enn forventet.”

Så selv om Tsjernobyl selvsagt var en enorm katastrofe, med ringvirkninger som fortsatt merkes mange steder, skal vi være forsiktige med å overdrive hvilke konsekvenser ulykken hadde. De viktigste konsekvensene er kanskje de psykologiske, millioner av mennesker har fått redusert livskvalitet, ikke på grunn av nedfall eller stråling, men fordi de lever i (ubegrunnet) frykt for skader de tror de kan ha pådratt seg som følge av nedfall og stråling.

Et annet aspekt vi ikke må glemme, er at selv om Tsjernobyl var en dramatisk ulykke som hadde store konsekvenser, er det viktig å vurdere disse konsekvensene relativt opp mot andre hendelser og/eller effekter, som for eksempel helt ordinær luftforurensing i storbyer. For eksempel har det blitt vist6https://www.theguardian.com/science/2007/apr/03/uknews.pollution7https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1851009/#!po=0.531915 at det å bo i sentrale London utgjør en langt større helserisiko enn selv det å være en av opprydningsarbeiderne i Tsjernobylsonen rett etter ulykken. Det er kanskje rimelig å anta at for eksempel Oslo er noe mindre forurenset enn de verste områdene i sentrum av London, men det kan jo være vi må spørre oss om vi bør evakuere i hvert fall deler av Oslo sentrum, på lik linje med Tsjernobyl-sonen…

Opprydning etter Tsjernobyl er mindre farlig enn å bo i storby eller sammen med en som røyker. Data fra7https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1851009/#!po=0.531915.

Til sist kan vi også sammenligne dødstallene etter Tsjernobyl med hvor mange dødsfall vi måtte forventet dersom strømmen produsert ved Tsjernobyl-kraftverket hadde blitt produsert på andre måter. I dagens samfunn kunne vi med litt velvilje sett for oss at man brukte sol- eller vindenergi, eller i det minste gasskraft, men vi må nok innse at i 70-tallets Sovjet var kull det mest realistiske alternativet. Og da snakker vi ikke om vestlige kullkraftverk med moderne partikkelfiltre (selv om de er ille nok), vi snakker om gammeldagse, skitne kullkraftverk i “god” sovjetisk stil. Og kull dreper: Ifølge denne artikkelen8https://www.forbes.com/sites/jamesconca/2012/06/10/energys-deathprint-a-price-always-paid tar dagens kinesiske kullkraft livet av 170 personer per produserte TWh med strøm, og vi kan nok anta at kullkraft i det gamle Sovjetunionen ikke var noe bedre.

Og hvor mye strøm ble egentlig produsert ved Tsjernobyl-kraftverket, totalt? Det er vanskelig å finne noe eksakt tall, men vi kan gjøre et grovt overslag. Kraftverket besto av fire reaktorer, hver med en effekt på 1 GW (gigawatt). En reaktor på 1 GW produserer ca 7-8 TWh strøm årlig. De fire reaktorene kom i drift i henholdsvis 1977, 1978, 1981 og 19839https://en.wikipedia.org/wiki/Chernobyl_Nuclear_Power_Plant#Reactor_fleet, og ble stengt ned i hhv 1996, 1991, 199910Det er interessant å legge merke til at kraftproduksjonen faktisk fortsatte helt til 1999. Så selv om området ble evakuert, var det åpenbart fremdeles mulig å oppholde seg i og arbeide i området, tett på selve den forulykkede reaktoren. og 1986 (sistnevnte var reaktor nr 4, den som forulykket). Dette gir en total reaktor-driftstid på til sammen minst 18+12+17+2 = 49 år. Antar vi 7 TWh per år blir da Tsjernobyl-kraftverkets totale produksjon 343 TWh. For sikkerhets skyld kan vi runde ned til 250 TWh.

Hvis vi ganger 250 TWh med kullkraftens 170 dødsfall per TWh, kommer vi frem til at produksjon av tilsvarende mengde strøm som ble produsert av Tsjernobyl-kraftverket ville tatt livet av 42 500 mennesker. Dette er langt mer enn FN sitt tall, mer enn mange av miljøorganisasjonenes tall, og nesten halvparten av Greenpeace sitt tall. Det betyr at selv om man godtar Greenpeace-tallet, ville kjernekraft faktisk totalt sett ha reddet menneskeliv, så lenge færre enn halvparten av alle kjernekraftverk ender opp som Tsjernobyl. Og selv ikke Greenpeace vil påstå at Tsjernobyl-katastrofer skjer med annenhvert kjernekraftverk i verden! Og velger man heller å tro på FN sine tall, kan man faktisk si at i netto reddet Tsjernobylkraftverket flere tusen menneskeliv!

Ulike estimater for dødstallene etter Tsjernobyl-ulykken. Den røde søylen helt til høyre er estimert antall døde hvis Tsjernobyl ikke hadde vært bygd, og strømmen heller hadde blitt produsert med kullkraft.

Andre helsemessige konsekvenser

Men hva med andre konsekvenser? Selv om langt færre har omkommet enn mange tror, har jo ulykken hatt andre konsekvenser for folks helse?

Det er klart at en slik ulykke har hatt mange og store konsekvenser, også for folks helse. Men kanskje ikke så store som mange tror? Det blir for eksempel ofte hevdet at stråling fra Tsjernobyl har ført til økt forekomst av misdannelser hos nyfødte. Dette har blitt tilbakevist bl.a. av WHO11https://www.who.int/ionizing_radiation/chernobyl/backgrounder/en/, som skriver at det riktignok har vært en økning i antall misdannelser i Hviterussland, men denne økningen har forekommet i både områder med og uten radioaktivt nedfall. Økningen må derfor handle om bedre rapporteringssystemer etter ulykken. WHO konkluderer også med at det ikke har vært eller forventes å være noen effekt verken på fruktbarhet, antall dødfødsler eller andre komplikasjoner.

I tillegg er det mange som hevder at ulykken hadde store konsekvenser for Norge. Norge var faktisk det landet utenom Sovjetunionen som fikk mest radioaktivt nedfall, grunnet uheldig vindretning de aktuelle dagene. Som konsekvens ble det slaktet og destruert store mengder rein, og fremdeles overvåkes radioaktivitet i sau og rein, for å passe på at grenseverdiene ikke overskrides.

Men hvilken betydning har egentlig disse tiltakene, og hva hadde skjedd dersom vi ikke foretok oss noen ting? Ifølge Lavrans Skuterud, seniorrådgiver i Statens strålevern, ville konsekvensene vært små. Noen ville kanskje fått litt forhøyet risiko for kreft (altså litt økt i forhold til den risikoen vi alle har til enhver tid), men neppe nok til at vi ville kunnet se det i noen statistikker12https://tv.nrk.no/serie/folkeopplysningen/2018/KMTE50002418/avspiller (intervjuet med Skuterud begynner 21 minutter ut i videoen). I følge Skuterud var det heller ingen i 1986 som trodde nedfallet ville få store konsekvenser i Norge. At tiltakene likevel ble satt inn, forklarer han med at det ikke ville vært akseptabelt å ikke gjøre noenting. Tiltakene i Norge etter Tsjernobyl kan altså hevdes å først og fremst handle om å berolige egen befolkning, og bare i mindre grad om faktisk helserisiko.

Økonomiske og andre konsekvenser

Vi må også si litt om de økonomiske konsekvensene av ulykken. Det er estimert at ulykken til nå har kostet 235 milliarder USD13https://www.nationalgeographic.co.uk/environment/2019/05/chernobyl-disaster-what-happened-and-long-term-impact. Dette er selvsagt veldig mye penger. Men til sammenligning er prisen for omlegging av strømproduksjonen i Energiewende (det gigantiske prosjektet som skal få Tyskland vekk fra kjernekraft og fossil kraft, og over til fornybar kraft) estimert til å være 520 milliarder euro14https://www.insm.de/insm/presse/pressemeldungen/pressemeldung-studie-eeg. En betydelig andel av denne prisen er utgifter de har fordi de vil erstatte fungerende kjernekraftverk med sol- og vindkraft. Overgangen til fornybarsamfunnet i ett eneste land koster altså betydelig mer enn opprydningen etter den eneste virkelig fatale atomkatastrofen i verdens historie. Nå gjør selvsagt ikke det prisen som må betales etter Tsjernobyl til noe ubetydelig, sammenligningen er bare ment å sette tallet i perspektiv i forhold til kostnaden ved å gå bort fra kjernekraft.

En viktig del av konsekvensene av katastrofen, er at store landarealer rundt Tsjernobyl har blitt evakuert, og sannsynligvis vil måtte forbli evakuerte i lang tid fremover. Denne sonen er på ca 2600 kvadratkilometer15https://en.wikipedia.org/wiki/Chernobyl_Exclusion_Zone, og radioaktiviteten varierer en del fra sted til sted i området. Hvor lenge denne sonen må forbli ubebodd, er omdiskutert. Det snakkes allerede nå om å gjenåpne deler av den16https://www.bbc.com/news/science-environment-47227767, mens de aller mest radioaktive områdene rundt selve reaktoren vil være ubeboelige i 20 000 år17https://www.nationalgeographic.com/culture/topics/reference/chernobyl-disaster/. Merk dog at dette gjelder selve reaktoren, det aller meste av de 2600 kvadratkilometerne vil kunne tas i bruk en gang om mellom 20 og noen hundre år, avhengig av hvor og hvem du spør18https://www.newsweek.com/chernobyl-safe-now-when-will-1414489.

Men 2600 kvadratkilometer ubeboelig i flere hundre år er jo fortsatt ganske mye? Jo, det er det absolutt. Men igjen kan det være interessant å sammenligne dette med andre tall, for å få litt perspektiv på tingene. Det er for eksempel estimert at verdens ørkenområder vokser med 120 000 kvadratkilometer årlig19https://www.unccd.int/actions/united-nations-decade-deserts-2010-2020-and-fight-against-desertification, dette er 50 ganger så mye som Tsjernobyl-sonen, hvert eneste år. Global oppvarming er definitivt en av de største årsakene til ørkenspredning. Uten kjernekraft ville den globale oppvarmingen vi nå opplever mest sannsynlig ha gått enda litt fortere20https://pubs.acs.org/doi/abs/10.1021/es3051197, så på en måte kunne man kanskje ha sagt at uten kjernekraft hadde vi ikke tapt 2600 kvadratkilometer til Tsjernobyl, men til gjengjeld ville vi tapt større landområder til ørkenspredning hvert eneste år.

Nå tenker kanskje mange at ørkenspredning i allerede halv-tørre områder rundt eksisterende ørkenområder er noe helt annet, og et mye mindre problem, enn evakuering av et stort urbant område med verdifull mat- og industriproduksjon i hjertet av Europa. Spesielt for oss som bor i Europa er det selvsagt lett å tenke slik, men det er en meget eurosentrisk måte å se verden på. Også langs kanten av ørkener bor det mange mennesker, faktisk bor det over 2 milliarder mennesker i verdens ørken- og halvørkenområder. Og selv om mange av disse er fattige, er det likevel snakk om store økonomiske verdier som går tapt, tapene er estimert til 42 milliarder dollar hver år19https://www.unccd.int/actions/united-nations-decade-deserts-2010-2020-and-fight-against-desertification. 42 milliarder fra verdens fattigste. På under seks år tapes her altså større verdier enn summen av kostnadene i tilknytning til Tsjernobyl-ulykken.

Arealødeleggelsene kan også sammenlignes med f.eks. produksjon av biogass. Biogassproduksjon legger beslag på ca 13 500 km2 i Tyskland21http://www.fnr.de/fileadmin/allgemein/pdf/broschueren/Basisdaten_Bioenergie_2018.pdf. Tysklands produksjon av primærenergi fra biogass var i 2018 ca 7 600 000 tonn oljeekvivalenter22https://www.statista.com/statistics/740549/biogas-energy-production-in-germany/, dette tilsvarer ca. 88 TWh. Dette betyr altså at tyskerne bruker 5,2 ganger så mye areal som Tsjernobylsonen, selv om de kun leverer 3,5 ganger så mye energi! Og sammenligner man hva som faktisk vokser på disse arealene, blir det ganske tydelig at biodiversiteten er langt bedre rundt Tsjernobyl enn i en tysk rapsåker.

Faktisk er den biologiske diversiteten i Tsjernobyl-sonen noe som overrasker mange. Mange forbinder sonen med giftig stråling og død, men faktum er at det er et yrende plante- og dyreliv der, nå som menneskene er borte. I de tidligere urbane og dyrkede områdene, er det nå store mengder ville dyr, blant annet ulver, villsvin, bjørner og villhester23https://www.nationalgeographic.com/news/2016/04/060418-chernobyl-wildlife-thirty-year-anniversary-science/. Forskerne strides om hvorvidt og i hvor stor grad de påvirkes av radioaktiviteten, men alt tyder i hvert fall på at den radioaktive forurensningen mer enn oppveies av den positive effekten fravær av mennesker har for disse dyrene. Man kan på en måte si at Tsjernobylsonen har blitt en slags nasjonalpark, som vi ikke har valgt, men som har hatt en stor positiv effekt på naturen i området.

horses in chernobyl
Villhester i Tsjernobyl-sonen. Foto: Wikipedia.org

Konklusjon

Når man ser på Tsjernobylulykkens uheldige konsekvenser for menneskeliv, helse, natur og økonomi er det sammenlignbart med det mange land gjør den dag i dag, uten at det skapes noen nyhetsoverskrifter av den grunn. Kjernekraftens aller verste ulykke har altså sammenlignbare dødstall med den normale driften av f.eks. kullkraftverk, og de ødelagte arealene er sammenlignbare med arealene som beslaglegges av biogassproduksjon. Hvordan blir det da hvis man heller ser på et gjennomsnittlig kjernekraftverk?