“Atomkraft? Men… det er jo kjempefarlig!” tenker du kanskje når du tenker på kjernekraft. Og det er kanskje ikke så rart at mange tenker sånn. Vi husker vel alle de dramatiske TV-sendingene fra Fukushima, med desperate forsøk på å få kontroll over den løpske reaktoren, evakueringer og massepanikk i befolkningen. Tsjernobyl har også brent seg inn i minnet på mange av oss, selv om det ikke var noen direkte TV-dekning, men det gjorde det kanskje bare enda skumlere. Vi hørte om becquerel, nedslakting av norske reinsdyr, og hadde en fornemmelse av et ukjent antall døde i Sovjetunionen.
Så dette må da være altfor farlig til at noen kan seriøst vurdere å utnytte kjernekraft, eller?
For å kunne vurdere det, må vi først si noe om hva vi mener med “farlig”. Det er mange ting vi gjør som strengt tatt er farlige. Å gå tur kan være farlig – du kan f.eks. bli overkjørt. Å trene kan være farlig – du kan faktisk overbelaste kroppen. Men likevel tenker vi vel sjeldent på disse aktivitetene som farlige. Det er fordi de ikke er farlige i forhold til andre ting vi gjør. Lar vi være å gå tur eller trene, blir vi jo heller sittende i sofaen, og det er nok egentlig enda farligere på sikt. En annen måte å si det på, er at man må sammenligne risikoen ved å gjøre noe (f.eks. trene), med risikoen for å ikke gjøre det (altså la være å trene).
Så det egentlige spørsmålet vi må stille oss, er: Er kjernekraft farlig i forhold til andre måter å produsere strøm? Ifølge forskning ser det ikke ut til at det er det, snarere tvert imot. Denne artikkelen1https://ourworldindata.org/safest-sources-of-energy oppsummerer dette på en fin måte, bl.a. basert på en artikkel i det medisinske tidsskriftet The Lancet fra 20072https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0140673607612537 (krever innlogging, men det går som regel an å finne gratis-versjoner, f.eks. her: https://scholar.google.com/scholar?cluster=14227305774421628035) og en nyere artikkel i tidsskriftet Journal of Cleaner Production fra 20163https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0959652615009877 (krever innlogging, men det går som regel an å finne gratis-versjoner, f.eks. her: https://scholar.google.com/scholar?cluster=10886238515595733688). Et viktig poeng i disse artiklene er at dødstallene må ses i forhold til produsert energimengde, som oftest oppgitt i TWh (terawatt-timer, 1 TWh = 1 milliard kWh). Det er klart at en enkelt vindmølle er ikke spesielt farlig, og når det skjer en ulykke med en vindmølle, er antall dødsfall lavt. Men til gjengjeld produserer hver enkelt vindmølle svært lite energi, hvilket gjør at man trenger veldig mange sammenlignet med et kjernekraftverk. Så selv om forskerne selvsagt inkluderer dødstallene etter Tsjernobyl i sine analyser, ser man at kjernekraft faktisk er enda tryggere enn vindkraft.
En tredje artikkel, publisert i Reliability Engineering & System Safety4https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S095183201500277X (krever innlogging, men en noe kortere utgave presentert på en konferanse i 2014 ligger her: http://iapsam.org/psam12/proceedings/paper/paper_546_1.pdf), gjør også en grundig sammenligning av ulykkes- og terrorrisiko ved ulike former for kraftproduksjon. Også her kommer kjernekraften meget godt ut, som vist i denne figuren basert på tall fra artikkelen, som viser dødsraten (dødsfall per produsert strømenhet) ved alvorlige ulykker for ulike former for kraftproduksjon:
Søylene viser gjennomsnittlig forventet antall døde som følge av ulykker ved ulike former for kraftproduksjon (inkludert bygging av kraftverk, produksjon av drivstoff, transport og håndtering av avfall). Vi ser at fossil kraftproduksjon helt klart er verstingen her, med 10 til 100 ganger flere døde enn de fleste former for fornybar energi (merk at dette kun er for ulykker, fossilt drivstoff tar også svært mange liv på grunn av luftforurensing). I tillegg ser vannkraft svært farlig ut, dette er på grunn av en enkeltulykke i Kina (Banqiao-demningen) i 1975, som man antar tok livet av ca. 170.000 mennesker. Ser man kun på OECD-landene (altså den rikeste delen av verden), er vannkraft veldig mye tryggere.
De to gule søylene er estimert antall dødsfall som følge av kjernekraft. Den venstre søylen gjelder for såkalte 2. generasjons kraftverk, som er de reaktortypene som ble bygd frem til 1990-tallet (Tsjernobyl og Fukushima var 2. generasjons kraftverk). Denne søylen er omtrent like høy som de fleste formene for fornybar energi (vind, sol og så videre – de grønne søylene i figuren). Den høyre gule søylen er et estimat for 3. generasjons kraftverk, altså de moderne typene som er de som bygges i våre dager (4. generasjons kraftverk er under utvikling, disse vil være enda sikrere enn dette igjen). Legg merke til at denne søylen er mer enn 2 streker lavere enn f.eks. landbasert vindkraft, og tre streker lavere enn offshore vindkraft. Per produsert kraftenhet estimeres det altså at landbasert og offshore vindkraft vil ta livet av henholdsvis 100 ganger og 1000 ganger så mange som moderne kjernekraft! Det betyr at hvis vi bytter ut all kjernekraft med f.eks. vindkraft, må vi forvente at dødstallene kommer til å stige, totalt sett!
Noen lesere lurer kanskje på hvordan i all verden vindkraft og solkraft kan påstås å være så farlig. Så veldig farlige er de selvsagt ikke, men ingen industrier er helt frie for ulykker. For eksempel kolliderte en buss med en vindturbintransport i Brasil i 2012, og 17 mennesker omkom5https://www.em.com.br/app/noticia/gerais/2012/05/03/interna_gerais,292259/sobe-para-17-o-numero-de-mortos-em-tragedia-entre-onibus-e-caminhao-na-br-040.shtml (Det kan i den saken hevdes at det var bussjåføren, ikke vindturbintransporten, sin skyld, men poenget er at et stort antall vindturbiner nødvendigvis medfører behov for mye spesialtransport, noe som selvsagt øker risikoen for trafikkulykker). I tillegg har det vært et antall ulykker under konstruksjon, solpaneler og montører som faller ned samt en og annen fly- og helikopterulykke. Vi må nok dessverre forvente at dersom disse energiformene øker kraftig i tiden fremover, vil også denne typen ulykker øke tilsvarende.
Uansett, det kan vel være rimelig å være redd for kjernekraft når man tenker på Fukushima og Tsjernobyl?
Vel, det er jo selvsagt forståelig at man er redd for kjernekraft når man tenker på disse ulykkene. Men det betyr ikke nødvendigvis at kjernekraft faktisk er farlig (og husk at Tsjernobyl og Fukushima er inkludert i gjennomsnittene over). Det blir litt som fly i forhold til bil. Hvorfor er noen redde for å fly når flyturer er mye tryggere per km i forhold til bilturer6https://www.vg.no/reise/i/zLlg4O/hvilken-reisemaate-er-tryggest?Det kan bl.a. henge sammen med mediedekningen, og det at hvis det først går galt, går det gjerne virkelig galt, ofte på spektakulært vis. Mens biltrafikk tar livet av over 100 nordmenn årlig, stort sett uten at det nevnes på Dagsrevyen, settes det opp ekstra nyhetssendinger og krisetelefoner for pårørende hvis det skjer en flyulykke. Da virker flyulykkene mye større enn summen av alle de små trafikkulykkene, som sjelden nevnes i riksmedia.
For mer informasjon om kjernekraftulykker, kan du jo f.eks. lese vår artikkel om Tsjernobyl og Fukushima.